Telinet - Enøk
Fremtidens dusj
Telinet Energi fokuserer på ren energi, men også på å redusere energiforbuket. Derfor falt vi for oppfinnelsen som nå markedsføres av Orbital Systems. Konseptet er enkelt og vakkert. Ved å resirkulere og rense vannet mens du dusjer spares både vann og energi.
Grunnleggeren av Orbital Systmes fikk ideen da han studerte industridesign ved universitetet i Lund. Det startet som et samarbeid med NASA og har siden utviklet seg til et produkt som er ment for folk flest. Det har vært omfattende testing, og selskapet hevder at man kan spare 90% vann og 80% energi. Du kan lese mer om dusjen på selskapets nettsider.
Telinet Miljøprodukter selger andre energisparende produkter.
Publisert: 6. februar 2015 | Enøk | Kommentarer er skrudd av for Fremtidens dusj
En spennende klimamåned
Vi i Telinet har fulgt spent med på de små og store grepene som er tatt for miljøet både nasjonalt og internasjonalt siste måneden.
Da november startet, hadde EU nettopp lagt frem sine klimamål før 2030. Denne innebar tallfestede reduksjoner i klimagassutslipp i tillegg til en økning i fornybarandelen og energieffektivisering, men mange mener at målene ikke var ambisiøse nok.
En uke senere kom FNs klimapanel sin femte klimarapport. Den konkluderte ikke overraskende med at klimaendringene er menneskeskapte og at situasjonen er alvorlig. På den positive siden slår rapporten fast at det ikke er for sent å gjøre noe, men at det må gjøres nå. En viktig presisering var at dette også dreier seg om rettferdighet mot de fattigste som blir rammet verst av klimaendringer.
November var også måneden da USA og Kina ble enige om klimatiltak. Det vesentlige i avtalen var at USA vil kutte sine klimagassutslipp til mellom 26 og 28 prosent under 2005-nivå, og at Kina sine CO2-utslipp skal slutte å stige etter 2030. Kritikere hevdet at målene ikke var gode nok og at det innebærer for liten grad av forpliktelse. Andre hevder at dette kan være det største som har skjedd i klimakampen, og at det kan danne grunnlag for enighet på klimatoppmøtet i Paris til neste år. USA og Kina står til sammen for nesten halvparten av verdens CO2-utslipp.
I mindre målestokk fikk Bellona en fjær i hatten når Ukraina nå har invitert dem til å åpne kontor i Kiev for å kunne rådgi myndighetene i spørsmål om klima og energi.
På hjemmebane var det en svært vellykket Zero-konferanse der det definivt ble slått fast at fremtiden er elektrisk. En av målsettingene Zero foreslår er at hele nybilparken fra 2020 består utelukkende av elbiler og ladbare hybridbiler.
I Norge var det også en oppsiktsvekkende nyhet da KLP (Kommunal Landspensjonskasse) kunngjorde at de trekker seg ut av selskaper som har en vesentlig del av sine inntekter fra kull og vrir over til investeringer i fornybar energi. Om Oljefondet følger den samme linjen vil det virkelig monne.
Telinet Energi mener at Norge har et ansvar for å gå foran med et godt eksempel og at investeringer i fornybar energi er blant de viktigste tiltakene vi gjør. Med en fornybarandel på 13% har vi mye å ta tak i.
Publisert: 28. november 2014 | Enøk, Fornybar energi, Klima, Kronikk | Kommentarer er skrudd av for En spennende klimamåned
Det grønne skiftet
Er det noe siste dag av Zero-konferansen viser, så er det at fremtiden er elektrisk.
Telinet Energi har vært på årets Zerokonferanse, og ENØK-ansvarlig Jan Kristian Mardal oppsummerer inntrykk.
Temaet for årets konferanse er «Det Grønne Skiftet». Dagen starter med hydrogenbusstur til Powerhouse Kjørbo og omvisning på bygget som er Norges første renoverte plusshus. Det vil si at bygget produserer mer energi med solceller på taket i sitt livsløp, enn bygget forbruker i rehabilitering, drift og rivning.
På konferansen får vi høre at det må satses tungt på sykling, gange og kollektivtransport, men at mange reiser allikevel vil skje med bil i 2030. El- og hydrogenbiler er de eneste billøsningene som kan ta oss til nullutslippssamfunnet. Kommunene tenker framover. Oslo presenterer ambisjoner og planer for hvordan hovedstaden skal klare 50% utslippskutt innen 2030. Bergen og Akershus bygger transportkonsepter som peker mot 2030 og 2060. Kristiansand bygger neste generasjons energisystemer med oppvarming av bygg med saltvann fra 150 meters dyp i fjorden og ferskvann fra Otra, elva som renner gjennom byen.
Siemens viser bilder fra deres prosjekt med trailere med stativ (pantograf) på taket til elektriske vaiere, som en trikk i urbane strøk. ABB forteller om sine planer for batteridrevne skip i innseilingen og lading med landfast strøm i havnen. Telenor forteller om deres telefonbankvirksomhet som gir fattige folk tilgang til et moderne finansielt system, og muligheter for å betale for leie av deres solcellepaneler, lys og vifter i rurale områder. Differ forteller om hvordan de leier ut solarpaneler med tilhørende husholdningsapparater med finansieringsløsning pr telefon i Kenya. Scatec Solar eksporterer solkraftverk globalt. Utenriksminister Børge Brende forteller om hvordan andre lands ministre ser til Norge og spør hvordan vi har fått i gang det imponerende salget av el-biler. Kina gjør som Norge og fjerner merverdiavgift på el-biler.
Det skjer ting. Det grønne skiftet er på vei.
Følg også med på klima- og energinyheter i Telinet/Twitter og Telinet/Linkedin
Publisert: 16. november 2014 | Enøk, Fornybar energi, Klima, Kronikk, Telinet Energi | Kommentarer er skrudd av for Det grønne skiftet
Solfangere og solceller – Hva er forskjellen?
Av Telinets ENØK-ansvarlig Jan Kristian Mardal
Solenergi kan benyttes ved hjelp av solfangere og solcellepaneler. Hva er forskjellen på disse to systemene? Jo, mens solfangere varmer opp vann, lager solceller elektrisitet.
Solvarmeanlegg kan brukes til å varme opp tappevann og til romoppvarming i bygg. Et solvarmeanlegg består av en solfanger, en varmtvannstank, et distribusjonssystem for varmt vann rundt i bygget og et styringssystem. I Norge vil et godt dimensjonert system for bolig kunne produsere 300-700 kWh pr kvadratmeter solfangerareal i året. Solfangere egner seg spesielt godt i kombinasjon med vannbåren gulvvarme og oppvarming av basseng, for de som har det.
Solceller omdanner derimot solenergi til elektrisitet, og kan brukes til å dekke deler av strømforbruket i hjemmet. Energiproduksjonen over året avhenger av solinnstrålingen. Et solcelleanlegg sørøst i Norge kan produsere nesten på nivå med et anlegg i Syd-Tyskland. Det er mulig for en bolig med et solfylt tak med plass til cirka 13 kvadratmeter paneler å produsere cirka 2.000 kWh. Hvis man har 100 kvadratmeter tilgjengelig, er det mulig å produsere omtrent 15.000 kWh årlig, og kanskje være selvforsynt med strøm fra mars til oktober. Midlertidig overproduksjon kan selges ut på nettet. Solcellepaneler kan også brukes som taktekke i stedet for taksten. Dette er med å redusere investeringen ved nybygg. Enkelte legger også solcellepaneler på sin sydvendte garasje for lading av el-bilen sin.
Vi var tidlig ute i Norge på 80-tallet, da vi tok i bruk solcellepaneler på avsidesliggende hytter uten tilgang til strøm. Siden har vi sakket akterut i solenergibruken i Norge i forhold til land vi bør sammenligne oss med. Dette er mye på grunn dyr teknologi og komparativt billig strøm fra nettet. Tilskuddsordninger i andre land og dermed økt produksjon av solcellepaneler har de siste årene drevet prisen på løsninger for solenergi stadig nærmere lønnsomhet, også i Norge.
Mengden solenergi som treffer Jorden i løpet av ett år, er om lag 15 000 ganger større enn hele verdens årlige forbruk av primærenergi. Det sier noe om hvilke globale muligheter for energiforsyning som ligger i solenergi når solfangere og solcellepaneler når lønnsomhet.
Kilder: Enova, Elbilforeningen og Norsk Solenergi.
Følg interessante temaer om strøm og klima også på Telinet/Google+ og Telinet/Twitter
Publisert: 13. november 2014 | Enøk, Fornybar energi, Kronikk, Telinet Energi | Kommentarer er skrudd av for Solfangere og solceller – Hva er forskjellen?
EUs klimamål
EU har blitt enige om følgende klimamål før 2030:
- Reduksjon i klimagassutslipp på minst 40% ift 1990
- Økning i fornybarandelen til 27%
- Energieffektivisering på 27%
Nyhetene har fått blandede reaksjoner fra miljøorganisasjonene. WWF skriver på sine nettsider at målene er lite ambisiøse og mer reflekterer hva som vil skje om dagens utvikling fortsetter som før. Bellona er fornøyd med 40%-målet for klimagassreduksjon, men skuffet over energieffektiviseringsmålet.
Norge sitter foreløpig på gjerdet og gir ingen klare svar på hvilke målsetninger vi setter. Telinet Energi mener det er svært viktig at Norge som en stor energiprodusent og verdens rikeste land går foran med et godt eksempel. Med en fornybarandel på 13% er det mye som bør gjøres.
Følg energi- og klimanyheter også på Google+/Telinet og Twitter/Telinet
Publisert: 27. oktober 2014 | Enøk, Fornybar energi, Klima | Kommentarer er skrudd av for EUs klimamål
Husk å stille klokken!
Telinet minner om at natt til i morgen (søndag 26. oktober) stilles klokken en time tilbake, til såkalt normaltid. Det betyr at det blir en time mørkere på kvelden, men at noen av oss blir belønnet med at det igjen er lyst på vei til jobb.
Huskeregelen er å alltid stille klokke mot sommeren – fremover i mars og bakover i oktober.
Visste du at sommertid opprinnelig var et ENØK-tiltak? En ekstra time med kveldslys på sommeren skulle redusere energibruken vår.
Følg Telinet Energi på sosiale medier:
Facebook/Telinet Twitter/Telinet Linkedin/Telinet
Publisert: 25. oktober 2014 | Enøk | Kommentarer er skrudd av for Husk å stille klokken!
Nye og spennende ENØK-produkter
Telinet Energi har tidligere omtalt hvordan behovet før energisparing, komfort og teknologisk utvikling fører til smarthusløsninger. Nest Labs utviklet et lærende termostat som på en enkel måte sørger for at temperaturen i huset justerer seg etter brukerens behov. Dette gjør for eksempel at man har komforttemperatur når man er tilstede og at temperaturen, og dermed energibruken, er lavere på natten og når det ikke er noen i huset. Denne oppfinnelsen var så interessant at Google tidligere i år kjøpte Nest Labs for 3,2 milliarder dollar!
En slik suksess fører gjerne til inspirasjon for andre, og i april hentet Cosy inn kapital på Kickstarter. Cosy skal i tillegg til temperaturkontroll kunne regulere for eksempel lys, radio og musikk.
Vi venter spent på hvilke produkter som kommer etter innføringen av AMS og håper å kunne tilby spennende produkter i vår nettbutikk Telinet Miljøprodukter.
Følg også med på spennende produktnyheter på Telinet/Facebook og Telinet/Google+
Publisert: 4. september 2014 | Enøk | Kommentarer er skrudd av for Nye og spennende ENØK-produkter
Hvor mye sparer du med sparedusj?
Da sparedusjen kom var det mange som syntes det var en dårlig nyhet. Riktignok sparte man penger, men dusjen ble ikke like behagelig og designet var det så som så med. Nå er heldigvis dette ganske så annerledes. Sparedusjene kommer i bra design og er optimalisert sånn at du kan få en behagelig dusj samtidig som du sparer penger.
Men hvor mye sparer du?
Dette styres til en viss grad av strømprisen, men det man ofte ikke tenker på er at redusert energiforbruk også fører til redusert nettleie og offentlige avgifter. Derfor kan man for enkelhets skyld si at en kwh spart er i underkant av en krone spart. i tillegg styres regnestykket av hvor effektiv sparedusj du velger og selvfølgelig hvor mye familien dusjer i løpet av et år. Ulike rådgivere opererer ofte med at en gjennomsnittlig familie vil spare 1000-1500 kroner året på å ha sparedusj.
For den spesielt interesserte
Vann har følgende omregningsfaktor: 1,163 kW/kK1 kwh=1000 Wh
1kg vann = 1 l Hvis man har en 80 liters varmtvannstank som skal varmes opp fra 5 til 40 grader, gir det følgende regnestykke:
0,001163kWh/lK x 80l *35K ≈ 3,3 kwt Det tar altså ca 3,3 kwh å varme opp en 80 liters varmtvannstank fra 5 til 40 grader.
For å bestille sparedusj, se Telinet Miljøprodukter
Publisert: 15. juli 2014 | Enøk | Kommentarer er skrudd av for Hvor mye sparer du med sparedusj?
ENØK-tiltak på hytta
Hytta har blitt et sted der man krever langt mer komfort enn man gjorde tidligere.
I Telinets siste pressemelding har vi sett på små og store ENØK-tiltak i fritidsboliger.
Følge våre tips på Telinet/Twitter og Telinet/Google+
Publisert: 6. juni 2014 | Enøk | Kommentarer er skrudd av for ENØK-tiltak på hytta
Husk sommertid natt til søndag!
Natt til søndag kl 02.00 går vi over til sommertid. Det betyr lysere ettermiddager til glede både for store og små.
1 time fram eller tilbake?
Mange sliter med å huske om klokken skal stilles fram eller tilbake. En god huskeregel kan være at klokken alltid skal stilles mot sommeren. Om våren skal klokken derfor stilles fram en time og tilbake igjen en time om høsten. Altså fram en time om våren – mot sommeren – og tilbake en time om høsten – mot sommeren.
Sommer = energisparing?
Selv om vi da får en time mindre nattesøvn natt til søndag, betyr sommertid lysere ettermiddager til glede både for store og små. Men det mange ikke vet, er at årsaken til at sommertid ble innført er energisparing.
– Sommertid ble innført første gang allerede i 1916, kan Bjørn Arctander, markedssjef i Telinet fortelle. – Tanken var å utnytte sommermånedene bedre med en time ekstra lys om kvelden, og på den måten minske energibruken.
Sommertid gir ikke lenger like stor effekt på energiforbruket som tidlig på 1900-tallet, selv om ettermiddagene blir lysere. Ifølge Jan Kristian Mardal, ENØK-ansvarlige hos Telinet Energi, kan vi likevel fortsette å fokusere på energisparing.
– Kanskje overgangen til sommertid kan være en gylden anledningen til å tenke energisparing? Varmeovner kan for eksempel skrus ned noen hakk og utebelysning kan slås av denne helgen. Og kanskje tiden er moden for å bytte bil nr 2 til en el-sykkel?
Lyst på flere tips? Følg oss på sosiale medier:
Telinet på Facebook Telinet på Twitter Telinet på Google+
Publisert: 28. mars 2014 | Enøk | Kommentarer er skrudd av for Husk sommertid natt til søndag!